Din kiropraktor behandler funksjonsforstyrrelser i bevegelsesapparatet ved å korrigere ledd og muskler i ryggsøylen, bekken, kjeven, armer og ben med hendene, uten bruk av medisin.
Ved funksjonsforstyrrelser i bevegelsesapparatet menes det at ledd og muskler ikke fungerer optimalt. Kiropraktoren i dag en del av det offentlige behandlingstilbud når det gjelder en lang rekke sykdommer som stammer fra funksjonsforstyrrelser i og omkring bevegelsesapparatet.
I Norge blir det gitt trygderefusjon ved kiropraktorbehandling til alle pasienter (opptil 14 behandlinger per år) og kiropraktorer kan sykmelde, henvise til spesialist/sykehus og fysioterapi.
Du kan trygt kontakte din kiropraktor direkte hvis du har smerter du mener kan lindres ved kiropraktisk behandling. Det vil vanligvis være snakk om symptomer som endrer seg avhengig av hvilke bevegelser du gjør, og hvilke stillinger du er i.
Din kiropraktor vil etter en grundig undersøkelse stille diagnose. Er det behov ytterligere undersøkelser som røntgen, MR vil du bli henvist til dette. Kiropraktoren vurderer også om det er behov for supplerende behandling og trening.
I de tilfeller som ikke egner sig til kiropraktisk behandling, eller hvis en annen behandling vil gi et bedre resultat vil kiropraktoren henvise deg videre til lege, spesialist, tannlege og sykehus.

Quotation from Funk and Wagnalls New Encyclopedia, © 1996:

"CHIROPRACTIC,
therapeutic system for curing ailments by adjustments and manipulation of various body parts, particularly the spinal column. The system is based on the theory that all disease is traceable to nervous malfunctions usually caused by misalignment of the spinal column.

Although the chiropractic method of healing was known among the ancients, in the modern era it was founded about 1895 by Daniel Palmer (1845-1913), a Canadian-born practitioner who opened (1898) the Palmer School of Chiropractic in Davenport, Iowa. "
 

Frihet fra muskelspenninger gir velvære

Føler du deg dårlig fører gjerne dette til at du spenner deg. Dette gjør dine ledd stivere, og kan forstyrre den normale funksjonen til de nervene som befinner seg mellom virvlene i ryggsøylen. Dette virker selvforsterkende, og gir anledning til ytterligere spenninger i musklene. Dermed kommer du inn i en ond sirkel som ofte først brytes ved kiropraktisk behandling av ledd og muskler. Etter behandlingen vil du føle deg mer fri og bevegelig i ryggen og muskulaturen slapper av. Dette hjelper i høy grad også på din allmenntilstand og følelse av velvære..

Kiropraktorens arbeid

o Finne funksjonsforstyrrelser i ledd og muskler

o Stille diagnose og veie for eller imot forskjellige behandlingsmuligheter

o Behandle funksjonsforstyrrelser når disse er tilstede og det kan oppnås bedring ved kiropraktisk behandling

o Vurdere behov for henvisning til annen behandling eller videre undersøkelser

o Forebygge at nye funksjonsforstyrrelser oppstår gjennom rådgivning, for eksempel utarbeidelse av treningsprogram eller av øvelser

o Forske i bevegelsesapparatets funksjonsforstyrrelser og i andre forhold, som vedrører kiropraktorens arbeidsområde.

For kiropraktoren er det viktig å finne årsakene til at funksjonsforstyrrelser er oppstått og hvordan din tilstand har utviklet seg. Kiropraktoren vil gjennom undersøkelse og samtale klarlegge årsakene til hvordan problemet er oppstått. For å kunne stille en diagnose og yte den beste behandling vil det også bli spurt om for eksempel tidligere sykdom og behandling, om ulykker, arbeidsstilling og eventuelt om personlige forhold. Kiropraktoren har som offentlig autorisert helsepersonell selvfølgelig taushetsplikt.

Trygderefusjon

I Norge har kiropraktorer offentlig autorisasjon som primærkontakter. Det betyr at du kan gå direkte til kiropraktor med dine plager.
Kiropraktorer kan utføre undersøkelse og behandling med refusjon uten henvisning fra lege, henvise pasienter videre til legespesialist, røntgen eller fysioterapi og sykmelde pasientene sine i opptil åtte uker.
Du får trygderefusjon for inntil 14 behandlinger per år. Stønaden er 50 kroner per behandling, og 100 kroner ved førstegangsundersøkelse. Kiropraktorene fastsetter selv pris på sine tjenester og stønaden vil derfor normalt bare dekke enliten andel av de totale kostnadene. Behandling hos kiropraktor omfattes ikke av noen av frikortordningene

Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse
(Hvor dette ville vise seg å være aktuelt)
Røntgenundersøkelser kan, slik som palpasjonsundersøkelsen, være statisk og/eller dynamisk. Normalt brukes kun de statiske, (pasienten rører seg ikke). Røntgenfotograferingen gjøres for eksempel stående forfra og fra siden. Ved dynamisk røntgenundersøkelse fotograferes et avsnitt av ryggen i to forskjellige stillinger, for eksempel frem- og bakover bøyning av nakken. Den innbyrdes bevegelighet i de enkelte ledd kan deretter vurderes ved å sammenligne røntgenbildene.

Behandlingen

Hvis kiropraktoren etter å ha stilt en diagnose mener at ditt problem kan løses eller lindres ved kiropraktisk behandling, blir du behandlet. Hvis kiropraktoren derimot skjønner at det er behov for annen behandling, kombinert med eller istedenfor kiropraktisk behandling, orienterer han om det.
Kiropraktoren behandler ledd og muskler ved hjelp av kiropraktiske håndgrep, for eksempel små hurtige trykk, som har til formål å gjenopprette den best mulige bevegeligheten i leddene. Andre ganger strekkes leddene lett og rolig. Behandling av muskler foregår gjerne ved å at det gjøres forskjellige former for trykk på dem, eller ved at kiropraktoren og pasienten trykker mot hverandre med lik, eller nesten like stor kraft, så det ikke blir, eller nesten ikke blir, noen bevegelse. Behandlingen er normalt helt smertefri og virker avslappende. Trettheten, som gjerne inntreer etter de første behandlingene, bør tas som et tegn fra kroppen om å hvile seg etter behandlingen. Det kan også oppstå en viss ømhet i musklene, som når man har trent kroppen etter en lite aktiv periode, og kjenner seg støl. Dette er helt naturlig.

Forebygging

Umiddelbart etter at diagnosen er stilt og behandlingen innledet, begynner det forebyggende arbeidet. Dette for å gjøre risikoen for tilbakefall så liten som mulig. Det forebyggende arbeidet kan bestå av en eller flere av følgende ting:

Rådgivning

Ryggtrening og øvelser

Kontroll
Rådgivning kan dreie seg om hvordan man skal ligge, reise seg, sitte, stå, bære, løfte, hoste og nyse, samt hvordan man kan unngå støt, fall, slag, skjeve bevegelser, dårlige arbeidsstillinger, trekk, kulde og stress. I tillegg til dette kan man eventuelt få en kostholdsveiledning. Det er dessverre langt fra alltid mulig å oppnå perfekte forhold. Men viten om hvor man spesielt skal passe på i hverdagen, nedsetter risikoen for tilbakefall. Kiropraktoren orienterer om øvelser og ryggtrening, som kan frigjøre ledd, styrke eller strekke muskulaturen. Øvelser er i mange tilfeller et viktig supplement til den kiropraktiske behandlingen. Men man skal vite helt presis hvilke øvelser som er gunstige, og hvilke som bør unngås. Og det er av største betydning at øvelsene blir korrekt utført. Øvelser og ryggtrening virker både forebyggende og som en del av behandlingen.

Noen kiropraktorklinikker har opprettet sine egne ryggtreningssentre. Her er det mulig å trene spesielt svake ledd og muskler under kyndig veileding. Pasienter som i en årrekke har lidd av tilbakevendende ryggsmerter, eller pasienter som går rundt med småvondt hele tiden, kan gjennom intensiv trening oppnå vesentlige forbedringer. At din kiropraktor kjenner deg, og kan følge og tilpasse treningen din, gjør at din behandling blir skreddersydd og tilpasset dine personlige behov. Mange sykdomsforløp utvikler seg over lengre perioder - kanskje måneder eller år, før der viser seg symptomer som gjør en oppmerksom på problemet. Kiropraktisk behandling kan ofte bedre på den slags tilstander, men hvis behandlingen avsluttes så snart symptomene er vekk, er det er en tendens til at problemene vender hurtig tilbake. For å forebygge at funksjonsforstyrrelsene oppstår igjen, gjør man ofte intervallet mellom behandlingene lengre og lengre. Dette gjøres synkront med at behandlingen fortsetter, og tilstanden bedres. Til sist sees man noen ganger til kontroll for å finne og behandle problemer i muskler eller ledd, som kan være under utvikling. Det er som kjent bedre å forebygge enn å helbrede.

Komplikasjoner
Ved en hver form for effektiv behandling er det en større eller mindre risiko for at det kan oppstå komplikasjoner. Årelang erfaring viser likevel at det utrolig sjeldent oppstår komplikasjoner i forbindelse med kiropraktisk behandling.

Kiropraktikk i samfunnet

80 % av Norges befolkning har hatt plager fra muskelskjelettsystemet i en eller annen form siste måned inkludert å lettere plager som ikke nødvendigvis trenger behandling. 60 % av alle kvinner og 40 % blant menn har hatt smerter og stivhet fra muskler og ledd i minst 3 måneder.

Det er derfor ingen overraskelse at muskelskjelettlidelser er en av de hyppigste årsakene til å oppsøke lege. I en undersøkelse publisert i Fysioterapeuten 2004 fremgår det at 1.5 millioner nordmenn har oppsøkt behandling for muskelskjelettlidelser siste 2 år. I tillegg til dette store helsetjenesteforbruket står denne gruppen av befolkningen for et betydelig forbruk av både reseptfrie og reseptbelagte medikamenter (analgetika, antiflogistika mv).

De årlige totale kostnader for muskelskjelettlidelser er beregnet til 44 mrd, de er årsak til hver 5. legekonsultasjon, halvparten av sykefraværet og en tredel av de uføretrygdede.

Kiropraktorene i Norge utgjør i dag en betydelig ressurs i helsetjenesten for en stor andel av befolkningen med sin høye spesialisering innen sykdomsområdet muskelskjelettlidelser.

Det er i dag om lag 330 kiropraktorer i Norge og godt over 200 under utdanning; alle i utlandet da kiropraktorer som eneste offentlig godkjente helseprofesjon mangler et nasjonalt utdanningstilbud. Stortinget vedtok på denne bakgrunn i 2004 at det skal etableres kiropraktorutdanning i Norge.

Andelen av befolkningen som oppsøker kiropraktor er økende; 7 % av befolkningen har vært til kiropraktor i løpet av siste år, noe som tilsier at hele 25 % av alle som kontakter helsevesenet for en muskelskjelettlidelse valgte å oppsøke kiropraktor.

Det har vist seg at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å tilrettelegge for at pasientene kan gå direkte til kiropraktor. Derfor har en i Norge fra 2006 fjernet krav om legehenvisning for å få refusjon ved kiropraktorbehandling og kiropraktorer har fått sykemeldingsrett og henvisningsrett til spesialist og fysioterapi.

Hvem kan hjelpes?

Hvis kiropraktorens diagnose viser at et problem egner seg for kiropraktisk behandling, kan pasienter i alle aldre hjelpes. Alderen i seg selv har altså ingen betydning, bortsett fra at yngre mennesker ofte kommer seg hurtigere. Behandlingsformen varierer selvfølgelig utrolig mye, avhengig av den enkeltes konkrete problem, alder og allmenne tilstand. Man må ha klart for seg, at resultatet av kiropraktisk behandling ikke er ”enten/eller”. De fleste pasienter blir bra, andre kan ikke bli helt bra men kan oppnå en viss bedring og lindring fra sine symptomer. Dermed forbedres livskvaliteten deres i større eller mindre grad ved kiropraktisk behandling.

Antall behandlinger som kreves vil variere med problemets omfang; generelt kan sies at kommer en tidlig til behandling slik at skaden ikke har fått utvikle seg blir en fortere bra og trenger færre behandlinger enn omvendt.
 

Samspillet mellom muskulatur og ledd

Hvis der er ubalanse i stillings- og bevegelsesforholdet mellom to virvler, fører dette til unormal belastning av leddbånd og bruskskiver. Muskler blir spente, og det omkringliggende vevet blir ofte betent og utsatt for hevelse og irritasjon. Dette betyr at de passerende nerver kan bli utsatt for irritasjon. Det er nervenes oppgave å overføre livsviktige impulser fra hjernen til resten av kroppen. Irriteres nervene på det sårbare stedet, (der de forlater ryggmargen og går gjennom åpningene i ryggsøylen), vil dette kunne endre de impulser som passerer til eller fra hjernen. Dette medfører en avvikelse fra det normale samspill mellom hjerne og kropp, og hermed er en begynnelse til et symptom skapt.

Utdanning

Kiropraktorutdanningen er normert til fem og et halvt år på universitetsnivå. Utdanningen kan tas i mange ulike land, hovedsaklig i de engelsk-språklige verdensdeler. Norske kiropraktorer er utdannet i Danmark, England, USA eller Australia da det foreløpig ikke er en egen norsk utdanning. For å få offentlig godkjenning må det avtjenes en 1-årig turnustjeneste i Norge.

Hva kan Kiropraktoren behandle?

• Korsryggsmerter
• Isjias
• Ryggsøyle og ribben
• Skiveprolaps
• Halebenet
• Indre organer
• Nakke
• Hodepine
• Armer og ben
• Skulderen
• Albuen
• Håndledd og fingre
• Slitasjeforandringer
• Kne
• Ankle
• Foten

Alle lidelser som skyldes funksjonsforstyrrelser i og omkring bevegelsesapparatet, kan behandles av kiropraktoren. Her følger en kort orientering om de mest alminnelige lidelser, som bedres med gode resultater ved kiropraktisk behandling.

Korsryggsmerter

Mer enn halvparten av alle kiropraktorpasienter har korsryggsproblemer. Pasientene kommer fra alle samfunnsgrupper, og plagene er like vanlige hos både kvinner og menn. To tredjedeler av den voksne befolkning får på et eller annet tidspunkt vondt i korsryggen, flest i aldersgruppen 25 - 60 år. Det samme gjelder en fjerdedel av de 6 - 13-årige og en tredjedel av de 14 - 18-årige. Blant eldre er problemet ikke så utbredt. Grunnen til at nettopp korsryggen gir så mange problemer, er at den både er utsatt for stor belastning (kroppens vekt), og at den er meget bevegelig. Hold i korsryggen (lumbago), medfører smerter, stivhet og ofte skjevhet i ryggen. Symptomer kan enten oppleves lokalt, da som smerter i ryggen i et bestemt område, eller i et område lengre vekk, som har en forbindelse til den irriterte nerven. Irriteres for eksempel en nerve i den nederste delen av halsvirvelsøylen, vil det kunne oppstå smerter i det gjeldende område av nakken - altså lokalt, eller i de områdene nerven har forbindelse til i skulder og arm. I sistnevnte tilfelle vil symptomene, utover smerte, kunne bestå av føleforstyrrelser, for eksempel svimmelhet, nummenhet, varme, kulde eller nedsatt styrke i musklene. Ved nerveirritasjon, som har sitt utspring i brystvirvelsøylen, kan det, utover lokalt ubehag, også oppstå symptomer som føles som om de stammer fra et indre organ. Man kan oppleve disse symptomene som hjerte- og åndedrektsplager, mage- og galleplager. Det kan også oppleves smerter som ligner de som opptrer ved nyrestein og blindtarmsbetennelse. Den slags problemer kan behandles kiropraktisk, hvis årsaken stammer fra funksjonsforstyrrelser i bevegelsesapparatet. De kan derimot ikke behandles kiropraktisk hvis de stammer fra sykdommer i et indre organ. Problemer i korsryggen gir ikke alltid smerter her, men ofte i rumpeballene, lyske eller ben. De kan opptre i den ene siden alene, eller i begge sider.

Isjias

Isjias er navnet på den største nerven i kroppen. Den er så tykk som en lillefinger på det kraftigste. Når man snakker om isjias, tenker man imidlertid normalt på smerter som starter i korsryggen eller rumpeballene, og som stråler ut i det ene, eller i sjeldnere tilfeller, i begge ben langs isjiasnerven. Smerten kan føles på baksiden av låret, i korsryggen, hælen eller i stortåen. Det er karakteristisk at benet ikke kan løftes strakt ut når man ligger på ryggen, uten at det da gjør vondt. Kiropraktikk regnes for å være en meget effektiv behandlingsform av korsryggsmerter, med eller uten isjias.

Ryggsøyle og Ribben

Smerter i brystvirvelsøylen opptrer sjeldnere enn i korsryggen og i nakken. Dette skyldes blant annet fordi ribbenene virker stabiliserende på ryggsøylen. Årsaken til at man får vondt, kan for eksempel være en gal bevegelse, en uheldig anstrengelse eller en dårlig arbeidsstilling. Musklene som har forbindelse til armene, kan også gi smerte i midten av ryggen, hvis de blir overbelastet. Smertene stråler noen ganger ut langs ribbenene. De forverres normalt av trykk på nerven, der den forlater ryggen, samt ved dyp innånding og sidebøyning. Smertene kan også stråle frem til forsiden av brystet.

Skiveprolaps

Skiveprolaps opptrer oftest i korsryggen. Den forekommer sjeldnere i nakken og i brystvirvelsøylen. Et menneske med skiveprolaps lider nødvendigvis ikke av smerter. Faktisk omtrent halvparten av befolkningen over 40 år skiveprolaps - uten å merke noe til det.

I 75 års alderen gjelder det samme for 80 %. Man kan altså ha ryggsmerter og skiveprolaps uten at smertene stammer fra prolapsen. Etter en operasjon i forbindelse med skiveprolaps er det ofte visse problemer som i større eller mindre grad kan behandles med kiropraktikk.

Halebenet

Smerter i halebenet skyldes oftest:

• Et fall på halen
• Problemer i korsryggen eller i korsbenets ledd
• Overbelastning etter fødsel

Liksom problemer i korsryggen i blant gir smerter i halebenet, kan det motsatte også være tilfellet. Derfor kan man finne årsaker til korsryggssmerter også her. Den nederste delen av ryggmargens forlengelse er fastgjort til halebenet. Spenninger i ryggmargen, utløst fra problemer i halebenet, kan derfor i tillegg gi symptomer så langt vekk som i hode og nakke.

Indre organer

Kiropraktorer behandler funksjonsforstyrrelser i bevegelsesapparatet, og symptomer som kan være en følge av disse forstyrrelsene. Klinisk erfaring viser at symptomene på barns astma ofte letter ved kiropraktisk behandling, ettersom leddene og musklene deres fungerer mer normalt. Noe tyder på at dette gjelder spesielt barn som får astma i en tidlig alder, og da ikke i en for voldsom grad. En dansk undersøkelse viser at 92 % av foreldrene til barn med astma som har fått kiropraktisk behandling, fortalte at behandlingen hadde hjulpet. En annen dansk, klinisk kontrollert undersøkelse fra 1999 om kiropraktisk behandling av bevegelsesapparatet hos spedbarn med kolikkplager, viste at foreldrene opplevde at kolikkbarnas gråt ble redusert fra i gjennomsnitt å vare fire timer i døgnet til én time i døgnet, som er det normale. Noen ganger kan smerter som oppleves som om de kommer fra hjertet, lunger, mage, gallegang eller andre indre organer, nettopp ha sitt utspring fra problemer med bevegelsesapparatet og dermed lindres ved kiropraktisk behandling.

Nakke

Når nakken ofte blir problematisk, er det fordi den er både spinkelt bygget og meget bevegelig. 23 % av den voksne befolkning har i løpet av de siste 14 dagene hatt plager i områdene omkring nakken og skuldrene. Nest etter korsryggsplager er nakkeproblemer det symptomet som hyppigst forekommer i ryggen. Funksjonsforstyrrelser i nakken kan blant annet føre til nakkesmerter, hodepine, svimmelhet, symptomer i hender, håndledd, over- og underarmer, albuer, skuldre, skulderblader, eller i den øverste delen av brystvirvelsøylen. Noen av de mest alminnelige årsakene til slike problemer er at man har gjort like bevegelser, eller vært i en lik stilling i lang tid uten pauser. Men også trekk, kulde og psykisk stress kan spille inn. Fysisk overbelastning er en annen viktig årsak, for eksempel ved whiplash. Her slynges hodet i én retning for så å slynges i den motsatte retningen, som en reaksjon på bevegelsen. Kiropraktisk behandling av nakken virker frigjørende på leddene, og har en avslappende effekt på muskulaturen i området. Derfor kan en rekke lidelser som stammer fra dette området behandles kiropraktisk.

Hodepine

Hodepine i seg selv er ikke en sykdom, men et symptom på at noe er galt. Ofte er det flere sammenfallene årsaker til hodepine. Man ser stadig vekk at det ofte er muskel- og/eller leddproblemer, som blir »dråpen som får begeret til å flyte over«. Har man det vondt, spenner man, og dermed blir leddene stivere. Dette forverrer smertene, og starter en ond sirkel. 3 % av befolkningen har hodepine hver eneste dag, og omkring 10 % minst en gang i uken. Halvparten av disse menneskene lider av spenningshodepine. Hodepine er den hyppigste årsaken til at folk søker lege, og hos kiropraktoren kommer cirka 10 % i første omgang på grunn av hodepine. Det første en kiropraktor da gjør, før han avgjører om han kan hjelpe en slik pasient, er å undersøke om det er tegn på andre årsaker til hodepinen. Er ikke dette tilfellet, og kiropraktoren ser hodepinen i forbindelse med ledd- eller muskelproblemer, kan han ofte gjøre noe ved den. Den måten kjeveleddene beveger seg på er forøvrig avhengig av hvordan nakken fungerer og omvendt. Muskel- eller leddproblemer herfra kan også gi hodepine. Dette oppstår ofte plutselig, i forbindelse med en fysisk belastning, hosting eller nysing, trekk, kulde eller en gal bevegelse. Man er særlig utsatt hvis man kjører bil, foretar gjentatte løft av tunge gjenstander, blir utsatt for vibrasjoner, arbeider foroverbøyd, gjør plutselige kraftige bevegelser eller holder den samme stillingen i lengre tid. Det samme gjelder hvis man har dårlig kondisjon eller ens muskler er for svake.

Armer og Ben

Selv om kiropraktoren behandler funksjonsforstyrrelser i alle kroppens ledd og muskler, er de fleste behandlinger rettet mot ryggens eller hoftepartiets ledd eller muskler. Kiropraktiske behandlinger av andre av kroppens ledd, rettes ofte både mot det problematiske leddet, og mot de delene av ryggen og hoftene som har innflytelse på det involverte leddet.

Skulderen

Skulderproblemer betyr ofte nedsatt bevegelighet. Det kan da være vanskelig å løfte armen over vandret stilling eller å få hånden bak nakken. Et typisk eksempel på dette er plager med å få frakken sin av og på. De skulderproblemene som skyldes funksjonelle forstyrrelser i skulder og/eller i de områdene av ryggen hvor skulderen har forbindelse til nervebanene, kan behandles kiropraktisk.

Albuen

Både den såkalte ”tennisalbuen” og ”golfalbuen” opptrer gjerne etter at man har utøvd idrettene de er oppkalt etter. Men de kan også opptre etter andre overbelastninger av leddet. De belastede leddbåndene og muskelknutene kommer seg raskere når leddflatene etter behandling kommer seg i korrekt stilling og blir fritt bevegelige.

Håndledd og fingre

Fastlåsninger i håndleddsknokler og/eller underarmen sees ofte i forbindelse med overbelastning av håndleddet. Det kan da opptre smerter og stivhet i hendene og fingrene. Disse kan trekke opp til albuen. Prøver man å avverge et fall ved å ta for seg, kan dette lett utløse problemet. Også overbelastning av fingrenes ledd kan gi smerter og stivhet.

Slitasjeforandringer

Pasienter med slitasjeforandringer har ofte fått vite at ingenting kan gjøres, og at de rett og slett »må lære å leve med det«. Det er faktisk sant at de slitasjer som eksisterer, ikke kan fjernes. Men klinisk erfaring viser at smertene ofte kan lindres og også i noen tilfeller også fjernes. Hvor stor bedring man kan oppnå, avhenger av hvor betent og slitt leddet er, samt hvilket ledd det dreier seg om.

Knær

Kneskader kan skyldes at den ene av de halvmåneformede bruskskivene i kneleddet (meniskene) kommer i beknip. Denne type kneskader behandles med godt resultat kiropraktisk. Kneskader inntrer ofte ved sportsuhell, for eksempel er 60 % av alle fotballskader, kneskader. Det kjennes da gjerne en skarp smerte under kneskålen.

Ankel

En forstuet ankel vil normalt komme seg av seg selv, men helingen kan fremskyndes hvis ankelen behandles så hurtig som er mulig. Da blir risikoen for slappe leddbånd nedsatt. Ved enhver forstuing bør man bruke kompresjon og is øyeblikkelig, til hevelsen har dempet seg. I lettere tilfeller behøves kun is, men i større tilfeller kan det være nødvendig med kiropraktisk eller annen behandling.

Foten

Våre føtter er hver dag utsatt for utrolige belastninger. Dette gjelder spesielt ved mange former for sportsutøvelse. Ved løping på flat vei, belastes føttene for eksempel med tre ganger legemsvekten, og enda mer hvis man løper nedoverbakke eller på et ujevnt terreng. Fastlåsninger i et eller flere av fotens 27 ledd er da noe som gjerne oppstår. Fungerer ikke føttene som de bør, ødelegges balansen i kroppen, og dette kan medføre problemer også andre steder; for eksempel i knær, hofter eller rygg. Mange av disse problemene kan behandles ved kiropraktisk behandling.

© 2008 Dxz and ALT